Ivaretakelse

Jeg blir mer og mer fascinert av de ulike kvaliteter ved miljøet her på Hadeland og i Land. Aldri har jeg bodd et sted hvor folk er så flinke til å møte opp i begravelser som her. For de kommer ikke bare når det er en nær slektning som skal begraves, men er like flinke til å komme når en nabo, en bekjent, en arbeidskamerat eller mora til en kompis er død.

Gang på gang har jeg til gravferd sett hvordan kirkene fylles av folk som gjerne vil være med på å gi støtte til dem som har mistet noen av sine. Dette er en måte å leve sammen på som jeg har stor sans for. Det ser ut til at folk her oppe har skjønt at vi aldri kan forvente at livet smiler til oss hele tiden. Når det gjør det – så skal vi glede oss over det. Men når jeg for eksempel opplever å miste en av mine kjære – så skal jeg ha trygghet på at jeg også da kan forvente at ikke bare resten av slekta er der, men mange av vennene og en god del av arbeidskollegene mine.

Samlivet mellom alminnelige folk her på Hadeland og i Land opplever jeg at på denne måten virkeliggjør hva jeg vil kalle et ivaretakende nærmiljø. Det skal vi være stolte av, og aldri kaste fra oss.