Det er utrolig deilig å sykle på Hadeland. Her finnes det nok av det meste. Først og fremst er jo hele landskapet rutet opp i et vell av veistumper og gutuer på kryss og tvers. De gir rom for sykling på alle nivåer. Her finnes det friske utforkjøringer kombinert med vidt utsyn og lange, sugende motbakker. Men først og fremst har det de siste ukene vært en fantastisk blomsterprakt i veikanten. Den overgår alt jeg har opplevd tidligere.
Forleden ettermiddag var kona og jeg på sykkeltur fra Granavollen ned til Randsfjorden. Der valgte vi å følge veien nordover langs stranden helt til Røykenviken. Der badet vi før planen så var å sykle via Brandbu over Tingelstadhøgda og hjem. Et stykke opp i Røysumlinna punkterte jeg. Ergerlig! . "Nå som det var så fint!" Selvfølgelig hadde jeg glemt å ta med meg lappesaker
Kona tilbød seg å sykle i forveien og hente bilen slik at jeg slapp å gå hele veien hjem. "Nei, ellers takk" sa jeg "når det først har skjedd, så får jeg heller gå!"
Det ble en fantastisk tur med et punktert bakhjul. Jeg kunne jo ikke akkurat løpe heller og ble av situasjonen presset til å ta det med ro og se meg omkring. Det trengte jeg. Aldri har jeg sett blomsterprakten flottere, aldri har jeg vært så glad for å kunne jobbe og bo i et så vakkert område som akkurat da.
Derfor unner jeg alle en punktering. Det er flott å få ned farten en gang imellom og se hvor vakker Gud har skapt verden!
